NÅR BARNEVERNET KOMMER

 

Loven

§ 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

 

Bekymringsmelding

De fleste kommer

i kontakt med barneverntjenesten etter at det er innkommet en bekymringsmelding. I de fleste saker kommer bekymringsmeldinger inn fra enten familie, arbeidsgivere, helsepersonell, skole, barnehage eller andre offentlige instanser.

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, igangsettes en undersøkelsessak etter barnevernloven § 4-3. Barneverntjenesten vil, for det tilfellet det er rimelig grunn til å anta at det foreligger kritikkverdige forhold, såkalt grunnlag for inngrep fra barneverntjenestens side, gå i gang med å undersøke forholdene snarest. En undersøkelsessak etter barnevernloven § 4-3 kan verken foreldrene eller den barnet bor hos motsette seg.

 

Undersøkelsessak

Barneverntjenesten vil ved innkomst av bekymringsmelding kontakte den familien meldingen vedrører og innlede til samtale og gjerne hjemmebesøk. Det foreligger en lovpålagt plikt for barneverntjenesten å gjennomføre slike undersøkelser ved innkomst av bekymringsmelding.

En undersøkelsessak varer i hovedsak i tre måneder men kan forlenges med ytterligere tre måneder for det tilfellet barneverntjenesten finner det nødvendig. Barneverntjenestens arbeid i en undersøkelsesperiode består hovedsakelig av samtaler med foreldre, barn, skole, helsesøster og andre som kjenner familien og barnet.

I løpet av en undersøkelsessak kan barneverntjenesten for det tilfellet det foreligger mistanke om uheldige levevilkår for et barn, beslutte å innhente en sakkyndig for å utrede familien nærmere. En sakkyndig, som barneverntjenesten oppnevner, har til oppgave å utrede foreldrenes evne til å gi omsorg, barnas omsorgsbehov, altså hva barna trenger, og vurdere om det eventuelt foreligger feil og mangler som kan avhjelpes ved hjelpetiltak.

 

Hjelpetiltak

Loven

§ 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier.

Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet, ved opphold i senter for foreldre og barn eller andre foreldrestøttende tiltak. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet.

Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.

Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede. For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak.

Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

 

Barneverntjenesten vil etter avsluttet undersøkelsesperiode, for å kartlegge behovene i familien, vurdere hvilke alternative hjelpetiltak som kan være hensiktsmessig å sette inn i hjemmet.

Hjelpetiltak spenner seg vidt og kan bestå av både oppnevnelse av støttekontakt, sørge for bistand til barnehageplass, mulighet for besøkshjem, avlastningstiltak eller andre hjelpetiltak som igjen gjør at foreldrene får mer egentid.

Hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 er først og fremst frivillige tiltak. Likevel er det slik etter barnevernloven at barneverntjenesten, dersom foreldrene ikke godtar hjelpetiltak, og barneverntjenesten vurderer dette som nødvendig, skal kunne fremme sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12.

Enkelte ganger kan foreldre oppleve en krisesituasjon i sitt eget liv som gjør at omsorgs­kompetansen i forholdet til egne barn blir vesentlig svekket. Det har vist seg at mennesker som befinner seg i en slik alvorlig situasjon, kan plassere barnet utenfor hjemmet frivillig etter barnevernloven § 4-4 5. ledd. Slik plassering er i hovedsak ment å regulere de forhold hvor familien står midt i en krisesituasjon, sykdom eller andre forhold som nødvendiggjør at andre for en kortere periode overtar den praktiske og daglige omsorgen for barna.

I de tilfeller hvor barneverntjenesten mener det er hensiktsmessig å igangsette hjelpetiltak i hjemmet rettet barna, vil barnet når det har fylt 15 år ha egne partsrettigheter. Det vil da ikke være mulig for for foreldrene å gå med på et tiltak som barnet i hovedsak motsetter seg.

 

Hjelpetiltak avsluttes

Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder, alt ettersom hvilket tiltak som vurderes hensiktsmessig å sette inn i for den enkelte familie. I visse situasjoner vil hjelpetiltak kunne strekke seg over mange år, hvor det blant annet kan være snakk om støttekontakt, barnehageplass, avlastningshjem osv.

I enkelte tilfeller vil barneverntjenesten vurdere om hjelpetiltakene er hensiktsmessig å fortsette, da tiltaket kan være rettet inn mot å styrke foreldrenes foreldrefunksjoner overfor barna. I situasjoner hvor barneverntjenesten vurderer at hjelpetiltak ikke lenger er hensiktsmessig fordi det ikke gir ønsket resultat, vil barneverntjenesten vurdere omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12.

Mer om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 kan du lese om under omsorgsovertakelse på forsiden.