OMSORGSOVERTAKELSE

 

Loven

§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,
c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

 

Barnevernet beslutter omsorgsovertakelse

I de tilfeller hvor barneverntjenesten mener det er nødvendig å gripe inn i en familiesituasjon, skal barneverntjenesten så langt det er mulig begrense seg til tiltak i hjemmet. Dersom det viser seg at et barn lever under så alvorlig omsorgssvikt at flytting er nødvendig for å sikre barnets omsorg, kan barneverntjenesten i enkelte tilfeller overta omsorgen for barnet.

Omsorgsovertakelse er for de fleste foreldre det verste inngrepet man kan oppleve, idet barnet blir tatt fra foreldrene og plassert i fosterhjem eller institusjon. En omsorgsovertakelse innebærer en sterk begrensning i foreldreansvaret og må derfor være strengt nødvendig.

Bakgrunnen for at barneverntjenesten fremmer sak om omsorgsovertakelse vil variere i ulike situasjoner og er avhengig av hvor barneverntjenesten mener barnets beste blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

I saker som går til fylkesnemnda og domstolene etter barnevernloven § 4-12 er det i hovedsak forhold som: psykiske problemer, rusproblematikk, manglende personlige forutsetninger for å gi barnet både emosjonelle og psykiske stimuli og trygghet som vurderes.

Det vil være hensiktsmessig å si noe kort om disse tilfellene nedenfor:

Ved rusproblematikk

­­­­­­­­­­­­­Rusmisbruk hos foreldre vil i mange saker være et moment som kvalifiserer til omsorgsovertakelse. Når det gjelder omfattende rusmisbruk hos foreldrene, vil det både kunne være snakk om misbruk av alkohol, piller og/eller narkotiske stoffer.

I enkelte saker vil foreldrene, til tross for rusproblemer, være i stand til å ivareta barnet på en tilfredsstillende måte. Imidlertid utelukker ikke dette barneverntjenestens mulighet til å fremme sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12. Foreligger det mistanke om at barnet på sikt kan lide under omsorgsutøvelsen på bakgrunn av foreldrenes problematikk, vil dette bli vektlagt og omsorgsovertakelse kan finne sted. Det er altså ikke et vilkår at skade allerede har inntruffet dersom det er nærliggende å anta at det er risiko for skade frem i tid.

Etter barnevernloven § 4-12 d) er det krav om at det er overveiende sannsynlig at foreldrenes evne til å gi god omsorg for barnet på sikt medfører at barnet står i fare for å bli alvorlig skadet, være seg fysisk eller psykisk.

 

Ved psykisk problematikk

Videre regulerer barnevernloven § 4-12 d) situasjoner hvor mor og far eller en av foreldrene har alvorlige psykiske problemer, eller én eller begge av foreldrene blir vurdert å være tilbakestående.

Foreldrenes psykiske helse er viktig både når det gjelder barnets behov for trygghet, forutsigbarhet, utviklingsstøtte og ikke minst slik at det får en trygg og nær tilknytning til omsorgspersonene. Ved psykisk helse problematikk stilles det spørsmålstegn
ved om mennesker med alvorlige sinnslidelser eller manglende kognitiv fungering vil kunne greie å ivareta barnet i alle dets faser på en god og forsvarligmåte, slik at barnet får det det har krav på.

Det er ikke noe krav at barnet allerede har startet å utvikle adferdsmønster, altså en type oppførsel, som igjen kan antas å være et resultat av mangelfull omsorgssituasjon i hjemmet. Det fylkesnemnda og domstolene til en hver tid vurderer, er om det vil være overveiende sannsynlig at barnet på sikt vil kunne ta skade fysisk eller psykisk som følge av manglende foreldrefunksjoner eller psykisk problematikk hos omsorgspersonene.

 

Ved vold

Det er uheldigvis slik at enkelte barn lever i en situasjon hvor de utsettes for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet. Dersom vold i hjemmet blir påvist vil vilkårene etter barnevernloven være oppfylt med tanke på en omsorgsovertakelse. Dette gjelder både fysisk mishandling, seksuelle overgrep, psykisk sjikane, trakassering og vedvarende mindre overgrep.

Omsorgsovertakelse vil i slike situasjoner være aktuelt, alternativt at overgriper eller den som har utført mishandlingen flytter ut av hjemmet og bort fra barnet.

Videre er det en forutsetning at den som har utøvet vold eller overgrep mot barnet ikke senere kommer i kontakt med familien ved å flytte tilbake etter at situasjonen har roet seg. Det forekommer ofte at den som utøver vold/overgrep mot et barn og siden flytter ut, i ettertid flytter tilbake, da den andre part mener det ikke lenger er noe risiko for at en episode skal oppstå. Skulle dette skje vil barneverntjenesten foreta en vurdering på hvorvidt omsorgsovertakelse allikevel bør gjennomføres.

 

 

I korte trekk kan man oppsummere omsorgsovertakelse ved at foreldrene ikke evner å trygge barna både med tanke på trygge boforhold, mat, klær, oppfølgning hos helsevesenet og i forhold til andre instanser som er viktig eller nødvendig for barnets fungering i hverdagen som BUP, helsestasjon, barnehage og skole.

Vedtak om omsorgsovertakelse kan i alle tilfelle bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i og må alltid sees i sammenheng med spørsmålet om hjelpetiltak. Finnes det hjelpetiltak som kan avhjelpe situasjonen barnet befinner seg i, skal disse alltid forsøkes. Barnevernloven § 4-12 annet ledd annet punktum sier klart at vedtak om omsorgsovertakelse ikke kan treffes dersom hjelpetiltak kan skape tilfredsstillende forhold for barnet. I praksis betyr dette at dersom en situasjon som i utgangspunktet dekkes av barnevernloven § 4-12 kan avhjelpes med hjelpetiltak, har barneverntjenesten en lovpålagt plikt til å iverksette slike hjelpetiltak. Det er aldri adgang til å iverksette mer inngripende tiltak enn nødvendig.